Novelle:
Bip! Tannkrem 19,90. Bip! Pizza Grandiosa 26,70. Bip! Mat 12% 25,00.
– Vil du ha en pose?
Bjørg jobber som kassadame i en dagligvarebutikk.
– Kvittering?
Det har hun gjort hele sitt yrkesaktive liv.
– Hei.
I dagens arbeidsmarked kommer kanskje ikke stillingen hennes så høyt opp på karrierestigen, men ting var annerledes før.
– Da kan du dra kortet.
Bjørg var annerledes før.
Ungdom søkjer ekte musikk. Bill. mrk. ”einsam og håplaus”.
Lerka syng no våren inn på ny, og kjærleik er i lufta – i alle fall på platemarkedet. Like sikkert som gjøk og sisik, trost og stær, trekkjer yre ungdommar små dei er til platebutikkane for å skaffe seg eit eksemplar av sin siste musikalske forelsking. Artistane på sin side er rause med gjødsla: Maria Arredondo er forelska i ein engel, Christina Aguilera vakker, Justin Timberlake græt seg ei elv og Las Ketchup syng ketchupsongen. Her er sol og glede. Men i horisonten truar mørke skyer…
Ungdomsåra er ei opprivande tid. Ikkje minst på musikkfronten. Gamle forhold blir rive opp med rota, og nye blir sådd. Alt i jakta på den evige kjærleiken. Platene som før gjorde gudane sin straff slite (les: repeat-knappen på CD-spelaren), ligg no som eit tida sitt fugleskremsel nederst i bunken, og ei ny døgnflue surrar på trefflistene.
Eg spør: Er musikken verdt å tru på?
Finst ekte og tidlaus musikk?
Eksperimentell norskstil fra videregående:
(Et mørkt og tomt rom. En mann i 50-årene står i det svake lyset fra en lyspære i taket. Han er høy og tynn, og pent, men gammeldags kledd. En gutt i 16-årsalderen kommer inn.
MANN: (tar alvorlig frem en almanakk fra lomma) Navn?
GUTT: (nervøs) Torgeir Bryge Ødegården.
MANN: (lener seg fremover) Ødegård?
TORGEIR: Nei, Ødegård-en.
MANN: (bøyer seg tilbake og ser i almanakken) Klasse?
TORGEIR: 1D.
MANN: (ser opp) Du strøk.
Farfar jobbet i skogen. Jeg bruker fortidsformen fordi det til slutt ble hans bane. Han fikk et tre over seg. Eller det vil si, et helt tre var det ikke. Det var en kabbe. Som han mistet på foten da han bar den fra vedkurven til ovnen. Og han døde ikke før mange år senere.
Når jeg likevel sier det var dette som ble hans skjebne er det fordi vedhogst betød så mye for farfar. Ikke alt selvfølgelig, kone og barn var etter alle solemerker viktigere, men dernest kom veden. Farfar så ikke skogen for bare trær. Han så ved. Overalt.
”Dette kan det bli fin fyring av,” kunne han sin mens han dro et fallent tre ut av krattet, ”bare det får tørke ut sesongen.”
Et skolepolitisk eventyr
Innlegg i Aftenposten Aften 8. februar:
Det var en gang en håndfull lokalpartier som hadde for lite å krangle om i skolepolitikken. – Osloskolen skal være landets beste, sa det ene. – Europas beste, sa det andre. – Verdens beste! sa et tredje. – Det er viktig at alle elevene har det bra så de raskt lærer å lese, skrive og regne, fortsatte nummer fire.– Jeg hadde det på tunga! skjøt et av de andre inn.
Tekstboks - Torgeir Bryge Ødegården 