Eksperimentell norskstil fra videregående: 

(Et mørkt og tomt rom. En mann i 50-årene står i det svake lyset fra en lyspære i taket. Han er høy og tynn, og pent, men gammeldags kledd. En gutt i 16-årsalderen kommer inn.

MANN: (tar alvorlig frem en almanakk fra lomma) Navn?

GUTT: (nervøs) Torgeir Bryge Ødegården.

MANN: (lener seg fremover) Ødegård?

TORGEIR: Nei, Ødegård-en.

MANN: (bøyer seg tilbake og ser i almanakken)  Klasse?

TORGEIR: 1D.

MANN: (ser opp) Du strøk.

Les resten av dette innlegget »

Novelle:

Miss Anaid har sendt deg en venneforespørsel

Dersom du kjenner Miss, klikk Bekreft

–       Skal du virkelig gå ut i det der?

Amanda vurderte Diana med et kritisk blikk. Hun kunne med fordel ha tatt sin egen figur i nærere øyesyn også, for det var tydelig at ingen av dem skulle på ball denne dagen. Diana var imidlertid den eneste av dem som hadde tenkt seg ut blant folk.

–       Ja, ingen som bryr seg om sånt på en søndags ettermiddag, vel.

Venninnen sukket oppgitt.

–       Det er jo nettopp da alle har tid til å se på hverandre. Damer i pels, herrer med hatt, kjærestepar på tur, you name it. Alle går seg en tur bare for å gjøre det.

Amanda hadde antagelig vært hjemmeværende litt for lenge. Diana dro på seg støvlene.

–       Det tar jeg med knusende ro. Har ikke noe å bevise i dag. Takk for at jeg fikk bo her. Hils gullungen.

Det siste Diana så til venninnen var da hun vinket farvel til henne nede fra gaten. Snøen lå skitten på fortauene og kulda bet, men Diana syntes likevel mer synd på alenemoren i vinduet enn seg selv.

Les resten av dette innlegget »

Novelle fra Fjesboka:

Ivo Rasmussen blir så inni granskauen forbanna!

Liker – Kommenter – for altfor lenge siden

Yngve Larsen liker dette.

—

Restauranten så allerede full ut. Ivo stilte seg opp ved den lille trappa utenfor. Han kikket på klokka. Den var fem på. Yngve var ikke for sen – ennå.

For tjue år siden hadde dette denne delen av byen vært et fresende industriområde. Nå var det bare mursteinsbygningene og defekte maskindeler som stod igjen fra den tiden. Alt annet var kaffekopper og blåbærmuffins. En ny næring hadde tatt over. Det var slik det gikk med alle.

Forbanna svensker.

Les resten av dette innlegget »

Novelle

–       Hvordan kan jeg hjelpe deg da?

Frisøren var en eldre herre jeg ikke hadde sett før. Ikke overraskende var han velfrisert og enkelt kledd. Måteholden. Hvorfor det siste virket selvfølgelig kunne jeg ikke si. Det var en av de få eldre mannlige frisørene jeg hadde møtt.

I stedet for å svare enkelt, ”kort rundt ørene og i nakken, for så vidt også på toppen, dog ikke maskinkort siden jeg liker å kunne forme det litt”, bestemte jeg meg for å gi ham en utfordring.

–       Jeg lurer på hvorfor det er så dyrt å klippe seg her til lands.

Den gamle mannen tenkte seg om.

–       Det er fordi vi skal kunne leve av yrket vårt. Hva slags frisyre vil du ha?

Jeg ønsket å være like ettertenksom i replikken og spurte hvilken sveis han drømte om å lage.

–       Det blir som å velge en favoritt blant egne barn. Men jeg liker å forme hår etter fotografier. Har du en modell du kunne tenke deg å se ut som?

Han pekte på en haug med blader under bordet og jeg bladde opp i et tilfeldig magasin. Der fant jeg et bilde av en kjent amerikansk skuespiller.

–       Hva med dette?

–       Midt i blinken.

Frisøren brettet bladet opp foran oss, og dermed kunne alle at jeg drømte om å se ut som en filmstjerne.

–       Kunne du utdypet påstanden nærmere?

–       At frisyrene er mine barn, mener du?

–       Nei, hvordan det går an å overleve som rimelig frisør i utlandet, men ikke i Norge.

–       Ja visst. La meg fortelle historien om bygda som levde av å klippe hår.

Les resten av dette innlegget »