Den store O-fagskavalkaden nærmer seg slutten, men jeg har selvfølgelig spart et par godbiter til slutt. Nest sist ut er et eksempel på hvor lett avisartikler kan skli ut hvis vi lemper på kravene til kildekritikk. Lærerinne Anne ba oss antagelig skrive en nyhetssak, og siden så jeg meg ikke tilbake før følgende journalistiske heisatur var nedtegnet.

Igjen skinner min glede over vitenskap og teknologi tydelig igjennom. Akkurat denne teksten er nok også sterkt inspirert av spillefilmen Jurrasic Park, som hadde premiere et par år i forveien. Som nevnt i den tidligere publiserte romhistorien var jeg dessuten på denne tiden over gjennomsnittet begeistret for tallet åtte, engelskklingende ord og uttrykk – og da særlig dem som begynte med bokstaven A.

I ettertid spør jeg meg selv:

Hvor ligger den evolusjonsmessige sammenhengen mellom dinosaurer og bier?
Hva i all verden er en «fishing shaping-butikk»?
Hvem er egentlig bestrålet – fisk eller fiskere?

Osv.

Si hva du vil om dekningen av populærvitenskap i Aftenposten. Men den har i det minste tatt seg opp siden lørdag 8. mai 1995.

Lørdag 8/5-95 kom en Nazist Med et robbet Activisert Magnet kort inn på et Aktivisert Computer kode. koden er lagret på kjemi ker Labratoriet. Nazisten robbet Noen Dinosaur fostre, en Dilophosaurs spyttprøve og en disket med Nyttige opplysninger om PC 812. Atomforskningen er slettet. Spyttet er lagret fra en Bieforskning på DNA.


Hvis nazisten greier det har han havet i sin egen hånd. En atom prøve fra fabrikken ble bombet i luften Radioaktive nedfall er underveis. Med retning Atlanterhavet fire spekkhoggere er funnet utenfor New York City havn, i morges ble båt trafikken stanset og fishing shaping buttikken er opphørt, fiskerne er kalt inn og 500.000.0 er Radioaktivft strålet.

Skal du søke jobb, gjelder det å kunne skryte litt av seg selv og det du er god på. Heldigvis lærte jeg denne kunsten allerede på barneskolen, da lærerinne Anne ba oss nevne noen ting vi var flinke til. Jeg satte i all beskjedenhet opp tre punkter: tegne, lese og leke.

Les resten av dette innlegget »

For oss som er underlagt arbeidslivets krav og forventninger er søndagen snart den eneste dagen i uken som står igjen til fri forskning samt annen egenutvikling. Hvor herlig er det ikke da å oppleve at et moderat alkoholkonsum dagen i forveien kan føre til store oppdagelser.

For å forstå rekkevidden av mitt nyeste gjennombrudd må leseren sette seg kjapt inn i studentkoret Pirum og dets forhold til den såkalte Pirumbanken i Nidelven. Jeg lar Jon Egil Strand (Pirum-97 og -99) stå for innledningen:

I 1965 ble det i forbindelse med studenteruka startet et lite kor med utspring i Trondjems studentersangforening. Dette koret ble en slik suksess at det fortsatte som en fast gruppering med navn Pirum. Årene gikk, og Pirum utviklet seg til å bli et riktig så bra kor. I 1990 var det 25-årsjubileum og en høytidelig jubileumsmiddag ble avholdt på det tidvis tørre området midt i Nidelven, rett øst for Elgeseter bro. Middagen ble en minneverdig opplevelse, og Pirum kontaktet byens ordfører Marvin Wiseth for å spørre om de kunne få anektere dette landområdet av varierende areal. Marvin var til alles overraskelse svært positiv til den muntre ideen, og i forbindelse med UKA-91 ble landområdet offisielt døpt Pirumbanken. Det hele skjedde i en flott seremoni på Trondheim torg, med stor pressedekning. I skjøtet stod det at «Pirumbanken omfatter alt land som kommer til syne når Nidelven er på sitt laveste». På immatrikuleringensdagen til universitetet holder nå Pirum hvert år en bedre middag på sin høyt elskede banke.

Pirumbanken er altså Pirums land, og vi er mer enn villige til å forsvare det med militære midler.

Så til siste nytt i saken: I min tråling av det gilde historieverket Norvegr kom jeg over følgende trondheimskart, tegnet etter bybrannen i 1681. Mennene bak kartet er Johan Caspar de Cicignon og Anthony Coucheron, kongens fremste menn hva gjaldt moderne byplanlegging og utformingen av militære forsvarsverk på den tiden. Det mest interessante i denne sammenhengen er selvfølgelig at Pirumbanken tydelig er tegnet inn, noe jeg ikke har sett på et kart over byen verken før eller siden.  Kan dette tyde på at Pirumbanken en gang har vært for fast grunn å regne? I så fall vil det være rimelig å utvide herredømmet til også å gjelde flo, ja, kanskje til og med kreve byggetillatelse på området i overskuelig fremtid.

Fortsettelse følger.

Ny byplan for Trondheim etter brannen i 1681. Pirumbanken sees nederst, like til høyre for Elgeseter bro. Kilde: Statsarkivet i Trondheim.

En av O-fagstimenes største gleder var muligheten til å skrive det lærerinnen kalte «fantastiske fortellinger», altså fri dikting. For min del endte det stort sett med handlingsmettede historier med sterke innslag av romfart og teknikk. Hvis vi bærer over med den svake rettskrivingen i eksempelet under, gir teksten uttrykk for opptil flere av mine barnslige gleder; fra en forkjærlighet for tallet åtte og kreative vokalkombinasjoner – gjerne med engelsklignende klang – til klare og tydelige tidsangivelser (husk at dette var lenge før tv-serien «24» slo an). Jeg gir dessuten meg selv pluss i margen for en korrekt forståelse av avstandsbegrepet lysår, til tross for at den omtalte farten er en fysisk umulighet. U-båtscenen er ganske sikkert inspirert av legotemaet «Aquazone», som var svært populært håndskrivende stund. Forøvrig finner jeg et fint driv i fortellingen, kanskje med unntak av en håndfull altfor krappe svinger her og der i handlingen. God lesing!

Les resten av dette innlegget »

1. Saueklipping

Fantasifull tegning. Den forteller i grunnen alt.

Gjør den nå egentlig det?

2. Eidsvold bruk

Riktignok skal Eidsvoll bruk pusses opp til grunnlovsjubileet. Men det blir antagelig ikke i tråd med mine visjoner.

3. Russebil

Noen vil si jeg hadde vel høye forventninger til russetiden. Men hvem har ikke det?