Fra blæstutstilling, UKA-99. Foto: FG.
I 2015 fylte UKEkoret Pirum femti år. Siden oppstarten i 1965 har gjengen spredt lystig sang i fjern og nær, og i Trondheim er de for mange selve symbolet på den glade studenten. Dette jubileumsskriftet gir et innblikk i korets historie og tradisjoner.
Bak ethvert UKErevynummer på scenen ligger ti forlatte ideer. Noen blir forkastet allerede på skrivebordet, andre blir droppet på generalprøven på grunn av tidsnød. En idé vi jobbet mye med i år er filmen «Privataktørspillet», et stikk i siden til private utdanningsinstitusjoner, som dessverre havnet bak i køen da det ble klart at vi hadde mer enn nok av tradisjonelle innslag å velge blant. Men her er filmen likevel:
Kjære Storsal. Mitt navn er Torgeir Bryge Ødegården, og jeg er medlem.
Det er ikke gått mange dager siden jeg innså at jeg faktisk har æren av å åpne årets H-helg. Jeg kastet sporenstreks mitt første taleutkast i søpla, og vendte meg i stedet mot en mann som vet å åpne med de riktige ordene. Jeg snakker selvfølgelig om vår nye stortingspresident Olemic Thomessen, og hans tale ved åpningen av det 158. storting, 9. oktober dette år. La meg derfor begynne på nytt:
Kjære Storsal. Vi åpner i dag Husfolkets helg på den 47. UKA i rekken.
Jeg har altså fått den ære å holde kveldens samenes tale.
Kjære samer!
Hva sier du? Var det DAMENES tale jeg skulle holde? Kanskje litt sent å komme med den presiseringen nå… Men det jeg kan gjøre, er å erstatte «same» med «dame» hele talen gjennom. Så får vi se hvor dette bærer.
For oss som er underlagt arbeidslivets krav og forventninger er søndagen snart den eneste dagen i uken som står igjen til fri forskning samt annen egenutvikling. Hvor herlig er det ikke da å oppleve at et moderat alkoholkonsum dagen i forveien kan føre til store oppdagelser.
For å forstå rekkevidden av mitt nyeste gjennombrudd må leseren sette seg kjapt inn i studentkoret Pirum og dets forhold til den såkalte Pirumbanken i Nidelven. Jeg lar Jon Egil Strand (Pirum-97 og -99) stå for innledningen:
I 1965 ble det i forbindelse med studenteruka startet et lite kor med utspring i Trondjems studentersangforening. Dette koret ble en slik suksess at det fortsatte som en fast gruppering med navn Pirum. Årene gikk, og Pirum utviklet seg til å bli et riktig så bra kor. I 1990 var det 25-årsjubileum og en høytidelig jubileumsmiddag ble avholdt på det tidvis tørre området midt i Nidelven, rett øst for Elgeseter bro. Middagen ble en minneverdig opplevelse, og Pirum kontaktet byens ordfører Marvin Wiseth for å spørre om de kunne få anektere dette landområdet av varierende areal. Marvin var til alles overraskelse svært positiv til den muntre ideen, og i forbindelse med UKA-91 ble landområdet offisielt døpt Pirumbanken. Det hele skjedde i en flott seremoni på Trondheim torg, med stor pressedekning. I skjøtet stod det at «Pirumbanken omfatter alt land som kommer til syne når Nidelven er på sitt laveste». På immatrikuleringensdagen til universitetet holder nå Pirum hvert år en bedre middag på sin høyt elskede banke.
Pirumbanken er altså Pirums land, og vi er mer enn villige til å forsvare det med militære midler.
Så til siste nytt i saken: I min tråling av det gilde historieverket Norvegr kom jeg over følgende trondheimskart, tegnet etter bybrannen i 1681. Mennene bak kartet er Johan Caspar de Cicignon og Anthony Coucheron, kongens fremste menn hva gjaldt moderne byplanlegging og utformingen av militære forsvarsverk på den tiden. Det mest interessante i denne sammenhengen er selvfølgelig at Pirumbanken tydelig er tegnet inn, noe jeg ikke har sett på et kart over byen verken før eller siden. Kan dette tyde på at Pirumbanken en gang har vært for fast grunn å regne? I så fall vil det være rimelig å utvide herredømmet til også å gjelde flo, ja, kanskje til og med kreve byggetillatelse på området i overskuelig fremtid.
Fortsettelse følger.
Ny byplan for Trondheim etter brannen i 1681. Pirumbanken sees nederst, like til høyre for Elgeseter bro. Kilde: Statsarkivet i Trondheim.
Tekstboks - Torgeir Bryge Ødegården 