Hva med en aldri så liten sommernøtt?
Noen opplevelser er så store at du aldri glemmer dem. Inntil jeg kom i puberteten var livets høydepunkter helt klart mitt første møte med vidundrene tog, skip og fly.
Den følgende sammensatte teksten skildrer i grove trekk min jomfrutur med danskebåten Christian IV fra Kristiansand.
Vi var oppe kl. 8.00. Da vi kom til båten gikk vi inn og satte oss. Da vi var igang gikk vi opp på dekk. Det første vi hørte var UUU, UUU, UUU. Da vi var tilbake i Kr. sand var det helt mørkt. Det var en spenende tur.
Det som ikke kommer frem er hvordan jeg tilbrakte en hel ettermiddag bak et steingjerde i Hirtshals og drømte om å ha mitt eget skip på Lågen. Jeg husker også at jeg ikke fikk drikke melk den morgenen på grunn av faren for sjøsyke, besøk på Nordsømuseet (nå Nordsøen Oceanarium) og at far den kvelden gjorde mannskapet oppmerksom på en mann som var for full på å ta vare på barna sine. Selv kjøpte vi mest godteri i den såkalte «tax free»-butikken. Alle kom seg nok hjem til slutt.
Med dette er også reisen gjennom de gamle O-fagsbøkene kommet til endepunktet. Det er selvfølgelig mer stoff å ta av, men i stedet for å utlevere meg selv ytterligere oppfordrer jeg heller deg som leser dette til å kikke i dine egne bøker. Kanskje får du vite en ting eller to om hva som formet deg slik du har blitt, og muligens en liten sjanse til å orientere deg på nytt.
Det var vel i bunn og grunn det orienteringsfag skulle handle om.
Den store O-fagskavalkaden nærmer seg slutten, men jeg har selvfølgelig spart et par godbiter til slutt. Nest sist ut er et eksempel på hvor lett avisartikler kan skli ut hvis vi lemper på kravene til kildekritikk. Lærerinne Anne ba oss antagelig skrive en nyhetssak, og siden så jeg meg ikke tilbake før følgende journalistiske heisatur var nedtegnet.
Igjen skinner min glede over vitenskap og teknologi tydelig igjennom. Akkurat denne teksten er nok også sterkt inspirert av spillefilmen Jurrasic Park, som hadde premiere et par år i forveien. Som nevnt i den tidligere publiserte romhistorien var jeg dessuten på denne tiden over gjennomsnittet begeistret for tallet åtte, engelskklingende ord og uttrykk – og da særlig dem som begynte med bokstaven A.
I ettertid spør jeg meg selv:
Hvor ligger den evolusjonsmessige sammenhengen mellom dinosaurer og bier?
Hva i all verden er en «fishing shaping-butikk»?
Hvem er egentlig bestrålet – fisk eller fiskere?
Osv.
Si hva du vil om dekningen av populærvitenskap i Aftenposten. Men den har i det minste tatt seg opp siden lørdag 8. mai 1995.
Lørdag 8/5-95 kom en Nazist Med et robbet Activisert Magnet kort inn på et Aktivisert Computer kode. koden er lagret på kjemi ker Labratoriet. Nazisten robbet Noen Dinosaur fostre, en Dilophosaurs spyttprøve og en disket med Nyttige opplysninger om PC 812. Atomforskningen er slettet. Spyttet er lagret fra en Bieforskning på DNA.
Hvis nazisten greier det har han havet i sin egen hånd. En atom prøve fra fabrikken ble bombet i luften Radioaktive nedfall er underveis. Med retning Atlanterhavet fire spekkhoggere er funnet utenfor New York City havn, i morges ble båt trafikken stanset og fishing shaping buttikken er opphørt, fiskerne er kalt inn og 500.000.0 er Radioaktivft strålet.
Skal du søke jobb, gjelder det å kunne skryte litt av seg selv og det du er god på. Heldigvis lærte jeg denne kunsten allerede på barneskolen, da lærerinne Anne ba oss nevne noen ting vi var flinke til. Jeg satte i all beskjedenhet opp tre punkter: tegne, lese og leke.
En av O-fagstimenes største gleder var muligheten til å skrive det lærerinnen kalte «fantastiske fortellinger», altså fri dikting. For min del endte det stort sett med handlingsmettede historier med sterke innslag av romfart og teknikk. Hvis vi bærer over med den svake rettskrivingen i eksempelet under, gir teksten uttrykk for opptil flere av mine barnslige gleder; fra en forkjærlighet for tallet åtte og kreative vokalkombinasjoner – gjerne med engelsklignende klang – til klare og tydelige tidsangivelser (husk at dette var lenge før tv-serien «24» slo an). Jeg gir dessuten meg selv pluss i margen for en korrekt forståelse av avstandsbegrepet lysår, til tross for at den omtalte farten er en fysisk umulighet. U-båtscenen er ganske sikkert inspirert av legotemaet «Aquazone», som var svært populært håndskrivende stund. Forøvrig finner jeg et fint driv i fortellingen, kanskje med unntak av en håndfull altfor krappe svinger her og der i handlingen. God lesing!