Archives for category: utdanning

Glem radio, fjernsyn og mobiltelefon. Hugg en stabel ved. Hent ti bøtter med vann. Gå på utedo og grav ned søpla.

Slik ville hverdagen i Norge sett ut uten moderne infrastruktur. Men hva skjer egentlig med avfallet etter at søppelbilen har hentet det? Ser vi noen gang vannet vi skyller ned i do igjen? Hvor kommer strømmen fra? Og hvordan er det mulig å overføre informasjon trådløst? Denne boka gir svar.

Boka består av fire deler som tar for seg infrastrukturen knyttet til våre hjem, det vil si avfallshåndtering, vann og avløp, elektrisk energi og trådløs kommunikasjon. I tillegg møter vi noen av menneskene som sørger for at disse systemene virker som de skal.

Boka kan bestilles i alle bokhandler eller direkte fra Museumsforlaget.

Mediedekning

Kristopher Schaus podkast «Rekommandert» 30.03.2020:
Video på Facebook
Lyd på Spotify

Teknisk Ukeblads podkast «Teknisk sett» 28.11.2019

Boklansering på Leirfossene kraftverk 01.10.2019

Artikkel på Framtida.no 01.05.2019

ni_forside

Bak ethvert UKErevynummer på scenen ligger ti forlatte ideer. Noen blir forkastet  allerede på skrivebordet, andre blir droppet på generalprøven på grunn av tidsnød. En idé vi jobbet mye med i år er filmen «Privataktørspillet», et stikk i siden til private utdanningsinstitusjoner, som dessverre havnet bak i køen da det ble klart at vi hadde mer enn nok av tradisjonelle innslag å velge blant. Men her er filmen likevel:

Kjære Storsal. Mitt navn er Torgeir Bryge Ødegården, og jeg er medlem.

Det er ikke gått mange dager siden jeg innså at jeg faktisk har æren av å åpne årets H-helg. Jeg kastet sporenstreks mitt første taleutkast i søpla, og vendte meg i stedet mot en mann som vet å åpne med de riktige ordene. Jeg snakker selvfølgelig om vår nye stortingspresident Olemic Thomessen, og hans tale ved åpningen av det 158. storting, 9. oktober dette år. La meg derfor begynne på nytt:

Kjære Storsal. Vi åpner i dag Husfolkets helg på den 47. UKA i rekken.

Les resten av dette innlegget »

Jeg så i dagens avis at min gamle fransklærerinne på videregående er død. Som lærer gjorde hun helt klart inntrykk som type, og siden hun egentlig skulle gå av med pensjon samtidig som vi var russ, skrev vi et slags festskrift for henne i russeavisa. Så viste det seg plutselig at hun ikke skulle pensjoneres likevel, festskriftet ble lagt i skuffen, og jeg vet faktisk ikke hvor mange år ekstra hun jobbet før hun til slutt gav seg.

Flere ganger siden har jeg vurdert å sende henne teksten i «løs vekt», rett og slett som en hyggelig gest, for nå som jeg også  har jobbet som lærer selv, vet jeg hvor trivelige slike tilbakemeldinger kan være. Nå er det altså for sent, så derfor lar jeg festskriftet bli stående som et aldri så lite minneord over en av skoleverkets trofaste sjeler:

Les resten av dette innlegget »

Det beste med å gå på skolen var at jeg fikk skryt for alt mulig rart.

Kanskje flaks for meg at jeg tilfeldigvis likte å gjøre ting som skolen satte pris på?