Når du jobber som lærer er det ikke fritt for at du tenker tilbake på din egen skolegang, at noe faktisk var bedre før, eller i det minste at du selv var hakket mer ivrig i tjenesten enn facebookgenerasjonen. Slike opplevelser har begrenset nytteverdi all den tid de bare er gjort av undertegnede for lenge siden. Som barn og ungdom har du et ganske annet verdensbilde enn de voksne, enten det skyldes manglende erfaring eller ufullstendig kognitiv utvikling.
Det som utvilsomt var bedre før er at vi la masse arbeid ned i skolebøkene våre, og da spesielt O-fagsboka. Orienteringsfag, altså samfunnsfag og naturfag i ett, har for lengst havnet på fagdidaktikkens skraphaug, men vi som fikk gleden av å bivåne denne Pandoras eske av et skolefag fra orkesterplass føler etter sigende en viss nostalgi knyttet til emnet. Det har sågar blitt skrevet både bøker og laget radioprogram rundt fenomenet.
