Inspirert av Morgenbladets kåring av de hundre beste norske albumene tenkte jeg det hadde vært moro å lage en lignende liste over de beste visene fra UKErevyen i Trondheim. Ifølge dem som har greie på det ligger samlingen fra perioden 1917-1987 «relativt komplett» på nettsidene til Studentersamfundets Interne Teater. For moro skyld har jeg kjapt lyttet gjennom hele materialet for å kunne velge ut egne favoritter. Langt fra alle låtene ble lyttet helt igjennom, men inntrykket jeg fikk av tema og arrangement var forhåpentlig noenlunde representabelt.
Det interessante med å studere musikk som har vært produsert over så mange år er naturligvis å høre skiftende trender, fra orkesterarrangement med fynd og klem på begynnelsen av 1900-tallet til slibrige synthesizere mot slutten av århundret. Mange av sangene forteller også om historiens gang på andre områder, og den feteste tittelen i så måte må være Ayatollahs lullaby fra Ræggeti, UKA-79.
Artig er det også å se melodier og fenomener dukke opp igjen med lang tids mellomrom. For eksempel utgjør Forente artisters Sammen for livet grunnlaget for både politikerharselasen Sammen på Tinget fra Narr-i-ciss (1985) og parioden på dagens artister under UKA-03 (Glasur).
Slik sammenligning viser dessuten at underholdningsverdi er en høyst subjektiv størrelse som kan forandre seg mye. Den langdryge monologen Multeplukkeren fra Gustibus ville neppe vekket begeistring idag, men personlig synes jeg multesketsjen anno 2009 (Molt) er hysterisk morsom. At et tilsynelatende så smalt tema har fått sitt eget UKErevynummer to ganger får meg til å revurdere mine syltetøypreferanser.
Så til den fullstendige temaoversikten. Jeg har mer eller mindre venstrehendig plassert revyvisene i tolv kategorier, og fordelingen ser du i diagrammet under.
Karaktervisen beskriver med stor innlevelse en person eller et sted, kjent eller ukjent, som forfatterkollegiet mener folk har, eller burde hatt, et inderlig forhold til. Skolebokeksempel: Jonas Gahr Støre – Mitt valg (Skabaré, 2009).
Trondheim og omegn er ofte den tradisjonelle trondheimsvisa, om byen studenter og innfødte er så glade i. Skolebokeksempel: Trondheimsvise (,kÅMMa,, 1999).
For å gi en rask forklaring på hver kategori ramser jeg for enkelhets skyld opp flere klassiske eksempler:
Politikk og penger: Aktiemæglerens vise (Jazz, 1919)
Kjærlighet og erotikk: Duett (Tempora, 1939)
Studentikos: Byggstudent Havre (Akk-a-mei, 1951)
Mat og drikke: Dobbeltrensa (Skubidi, 1973)
Psykologi og metafysikk: Jakob på drømmestigen (Go-a-head, 1945)
Sport og spill: Hu og hei (Næmesis, 1933)
Vitenskap og teknologi: Evolusjonsetyde (Prinkipo, 1969)
Kunst og kultur: Rio på Rye (De-cha-vi, 1987)
Kuler og krutt: Veteraner (Vau-de-ville, 1955)
Annet: husker ikke noe godt eksempel. Sånn går det med revyviser som egentlig ikke handler om noe…
Å sette opp sin egen topp ti-liste over alle disse godbitene er selvfølgelig ikke lett. Puritanerne maser som regel om tidløshet i musikalske rangeringer, men som det kom frem i debatten rundt Morgenbladets kåring vil det være en slags forherligelse av nåtiden (synthesizere kan jo bli populært igjen). Jeg har åpent latt meg forlede av fengende melodier til tekster som vekker en spesiell følelse, enten fordi motivet står meg nær eller fordi det nører opp under en fascinasjon som sangen får meg til å innse at jeg har. Ikke overraskende er trondheimsviser en gjenganger på listen, og flere av låtene ble også trukket frem under jubileumsrevyen Gjengangere i 1980. Her er altså mine ti favoritter blant UKErevyvisene – med forbehold om at jeg ikke har hørt samtlige sanger fra årene 1989-2001. Skarpe reaksjoner og andre innvendinger mottas med takk.
10. Da-i-tia (Sirkuss, 1975)
9. Calypso (Krussedull, 1957)
8. Pyroman (Prinkipo, 1969)
7. Kaffe og vaffel (De-cha-vi, 1987)
6. Det store spill (Krussedull, 1957)
5. Skapelsen (Fandango, 1947)
4. Kjærlighetsvise til byen (Glasur, 2003)
3. En innflytters vise (De-cha-vi, 1987)
2. Turist i egen by (Bom-t-bom, 1991)*
1. Nu klinger (Cassa Rossa, 1929)
*Ligger ikke på SIT sine sider, men er kanskje vel så godt kjent som pirumsangen Til vår røde runde. Denne kan høres på Pirums sider i Rockipedia (klikk på «Flere spor» i låtlista).
PS. Noen UKErevyviser har levd videre utenfor studentmiljøet, for eksempel Og byen skrek (Åja, 1971), trolig bedre kjent som Hei, ny dag med Knutsen & Ludvigsen.
Tekstboks - Torgeir Bryge Ødegården 
Morsomt initiativ som setter fokus på den kreative kraften Samfundet er og alltid har vært. Også veldig hyggelig at De-cha-vi har 2 av 10, og for Ralph Bernstein og Per Arild Skorgen at En innflytters vise rangeres som nummer 3, Og ikke minst for undertegnede. Personlig savner jeg Du og Æ og byen fra 1985 på listen men skjønner det har vært gjort en helhetsvurdering og prioritering. I allefall den jeg nynner mest på.