Et skolepolitisk eventyr
Innlegg i Aftenposten Aften 8. februar:
Det var en gang en håndfull lokalpartier som hadde for lite å krangle om i skolepolitikken. – Osloskolen skal være landets beste, sa det ene. – Europas beste, sa det andre. – Verdens beste! sa et tredje. – Det er viktig at alle elevene har det bra så de raskt lærer å lese, skrive og regne, fortsatte nummer fire.– Jeg hadde det på tunga! skjøt et av de andre inn.
Innlegg i Dagens Næringsliv 19. november:
I læreplanen for Kunnskapsløftet er digital kompetanse fastsatt som én av fem grunnleggende ferdigheter. Disse skal følges opp i alle fag, men som så ofte når samtlige ansatte har ansvaret er det i praksis få som trykker det til sitt bryst. Til tross for at tekstbehandler og regneark, informasjonssøk og nettvett i dagens samfunn er like viktig som å kunne bruke kopimaskin, mangler det på kunnskap både hos elever og lærere, noe vi ser i skjevfordelte resultater på ferdighetstester og ineffektiv bruk av hjelpemidlene.
Innlegg i Teknisk ukeblad, uke 44:
Jeg har med interesse fulgt ordskiftet rundt sivilingeniører som mattelærere. Ikke bare fordi jeg er nyutdannet sivilingeniør, men også fordi jeg jobber som lærer i Osloskolen gjennom Teach First-programmet, hvor jeg underviser matte og naturfag på ungdomstrinnet.
Den norske skolen har ifølge undersøkelser som TIMSS synkende resultater i realfag, og et skrikende behov for denne typen lærere. Gjennomsnittsalderen blant realfagslærerne er dessuten høy, og eldrebølgen er med andre ord en av de største truslene mot Norge som kunnskapsnasjon.
