Som produksjonsingeniør i Statoil jobber jeg med installasjonen Kristin Semi(-Submersible). Som Lego-entusiast fikk jeg lyst til å bygge en kopi av plattformen ved hjelp av gamle klosser. Nå har jeg til og med fått tatt et ordentlig bilde av modellen. Ligner litt, ikke sant?
Sjekk også Lego-modellen av barndomshjemmet mitt.
…årets romjulsaktivitet er bygging av barndomshjemmet i lego. Venner og kjente kan kanskje til og med kjenne igjen personene på bildene.
Farfar jobbet i skogen. Jeg bruker fortidsformen fordi det til slutt ble hans bane. Han fikk et tre over seg. Eller det vil si, et helt tre var det ikke. Det var en kabbe. Som han mistet på foten da han bar den fra vedkurven til ovnen. Og han døde ikke før mange år senere.
Når jeg likevel sier det var dette som ble hans skjebne er det fordi vedhogst betød så mye for farfar. Ikke alt selvfølgelig, kone og barn var etter alle solemerker viktigere, men dernest kom veden. Farfar så ikke skogen for bare trær. Han så ved. Overalt.
”Dette kan det bli fin fyring av,” kunne han sin mens han dro et fallent tre ut av krattet, ”bare det får tørke ut sesongen.”
Det er stort sett kjekt å være høy. Antagelig er det også jevnt over bedre enn å være lav. Men noen kjedelige situasjoner oppstår jo. Her er min offisielle topp ti-liste.
Gjesteblogging for Aktiv i Oslo:
Du som leser dette tror kanskje jeg har fått en ydmyk henvendelse om å skrive en patriotisk uttalelse om Oslo. Det medfører ikke riktighet. ”Nå må innflytterne ta ansvar,” var beskjeden jeg fikk, ”skriv noe fint om denna byen her og det litt fort.” Som sagt, så gjort – og det med glede.
Som innflytter har jeg i løpet av det siste året nemlig rukket å bli svært glad i Oslo. Men jeg har altså fortsatt status som innflytter. Ikke bare gjennom denne bloggen, men også i navnet til det politiske ungdomslaget jeg er med i. Hvor lenge det er til jeg får søknaden om fast opphold som ekte osloborger innfridd vites ikke, ei heller hvem som egentlig godkjenner søknaden til syvende og sist, men forhåpentlig hjelper dette blogginnlegget meg et stykke på veien. Les resten av dette innlegget »
Tekstboks - Torgeir Bryge Ødegården 